Rykter bør holdes for seg selv.
Av og til får jeg inntrykk av at rykter er selve drivstoffet for noen, det er det som holder dem i gang og fremmer det sosiale. Det å ha noe å snakke om er serdeles viktig.
Her sitter jeg med mitt nytrekte kort, en tom kaffekopp i dunkelt lys og lurer på om jeg har hørt noen rykter i det siste?
Ehhh.. Jeg leter i topplokket men finner ikke så mye som et hint av rykte. Hmmm...
Jeg har vokst opp i et hjem hvor det å snakke om andre ikke var så vanlig. Mulig mine foreldre visste mye men det fikk vi aldri inntrykk av. Mye var vel taushetsbelagt både i arbeid, politikk og rødekors.
Ja, ja, jeg lider jo ingen nød av den grunn. Dersom jeg prøver å fortelle noe, dreier det seg ofte om en hendelse som er verdt å dele, og siden jeg er fryktelig dårlig på å huske navn, ja da blir det en generell fortelling uten å henge ut noen.
Det rare er at de som hører på er mest opptatt av hvem jeg snakker om. Det er såååå viktig. Forstå det den som vil.
